Et ønske om en weekend på Svalbard har lenge stått på ønskelista til familien.
Når det endelig la seg til rette at jeg skulle opp dit på jobb igjen kunne jeg ta med familie og venner på en kombinert arbeids- og ferietur.

Svalbard i november måned er nok ikke den mest turistvennlige måneden, men Svalbard viste seg fra en meget vakker side. Temperaturen lå ned mot -20C og det var lite vind. Lyset var utrolig selvom det ikke var mye av det. Mellom 10:00 og 14:00 var det skymt og resten av døgnet var det ganske mørkt.

Turen fra Fornebu startet torsdag kveld med avgang 22:50 og vi landet i Longyearbyen ved 03:00 tida. Merkelige tider på flyavganger, men det gikk bra. Det eneste som er synd ved å lande på denne tiden av døgnet er at man ikke får oppleve det synet det er å se øygruppen fra lufta. Det er et syn man husker lenge.

Lyset

Når vi stod opp fredag formiddag ved 10:00 og dro til side gardinene i stua ble vi stående fjetret å se på fjellene som lå og "badet" i lys. Selvom jeg har sett det før var det like praktfullt og uvant.
Det er en mektig opplevelse å se dette, men nærmest umulig å feste til film eller lerret selvom mange har prøvd. Dette lyset må sees med egne øyne. Først står man og stirrer på fjellene uten å se dem, er det skyer eller er det virkelig fjell, joda, langsomt stiger de frem og skiller seg fra himmelen bak. Alle som har sett dette vet hva jeg mener.

Jobben på fredag gikk bra og resten av helgen kunne nytes på en noe uvanlig måte. Fredag kveld ble tilbrakt på Polar hotellet. Dette hotellet ble bygd til OL på Lillehammer. Etter OL ble det demontert, fraktet og montert på nytt i Longyearbyen.

Matglede

Restauranten er stor, åpen og luftig med fin utsikt. Maten var en nytelse. På et slikt sted bestiller man ikke kjøttkaker og surkål, menyen inneholdt heller ikke slik tradisjonell kost. "Svalbard symfoni" stod det på menyen og inneholdet av denne retten så spennende ut. Servitrisen kom med en stor tallerken med nydelig dandert mat på og retten var også en estetisk nytelse. Rått hvalkjøtt marinert i gin, selkjøtt, russisk kaviar, skjell og varmrøykt røye. Jeg har tidligere smakt varmrøkt røye, men denne var unik. (Noen uker senere var jeg på en restaurant som hadde varmrøkt røye på menyen og var dum nok til å bestille, for en nedtur.) Etter først å ha smakt en liten bit ble resten lagt til side. Resten av maten på tallerken ble spist og tilslutt lå røya igjen. Den ble som en dessert før desserten. Den smeltet i munnen og var en opplevelse av de sjeldne. Resten av hovedretten var også meget bra, særlig selkjøttet. Mat og drikke var en fornøyelse og prisen, ja, hva skal man si. Vi er fortsatt i Norge, men siden det er lite toll og skatt her blir prisnivået så totalt annerledes enn hva man er vant til på fastlandet.

Måltidet ble avrundet med kaffe og Otard - for de som vet hva det er! Populært kalt Svalbardvann.

Tid for utflukt.

Lørdag opprant og man blir litt døgnvill når det er stupmørkt om morgenen, det er bare klokka som forteller hvor langt på dagen vi har kommet.
Dagen skulle utnyttes.
Klær er viktig på Svalbard. Her går man ikke i glorete moteklær som egner seg best i plussgrader, men som selges for vinterbruk. (Tar seg bra ut i skibakken til påske når sola steker). Ull og vindtett duger, eller scooterdresser som de kalte dem. Siden snøscootere er en del av hverdagen store deler av vinterhalvåret her oppe må man ha noe som tåler en støyt.
Øya er klassifisert som ørken, arktisk ørken. Det betyr at det er tørt, virkelig tørt. En pussighet med det er at alle som bruker briller vet hvor mye de dugger når du går inn i varmen etter å ha vært ute i kulda. På Svalbard merker man ikke så mye til det. Brillene dugget ikke når vi gikk inn.
Utlendinger tror ofte at i Norge går isbjørnen løs i gatene, men det stemmer nok ikke helt. På Svalbard kan man oppleve det, men det er ikke ofte de har bjørner tett ned i bebyggelsen. Pga av faren for isbjørn er det ikke bare å spasere fritt rundt overalt. Her er det bedre å være forsiktig.
Det er faktisk mye å se på bare ved å gå en tur rundt i selve Longyerbyen. Byen har sin egen gågate med bank, post og butikk.Universitetet i Tromsø har en avdeling her hvor det står et "berømt" kunstverk på utsiden. Dette "verket" ble for noen år siden kåret til Norges 3de styggeste skulptur av VG og dens lesere.
Videre spasserte vi langs sjøen og ned til et moderne kullverk som sørger for varme og strøm i byen. Herfra kan man rusle opp bakken til "sysla". Her på toppen med utsikt over byen ligger sysselmannskontoret. Bygningen er under oppførelse pga av en brann for en tid tilbake.

En av de nærmeste naboene til sysselmannen er kirken. Dette er et sted som brukes til mange anledninger og som en fastboende sa, man bør helst ikke ha prester som tror for mye, de blir ikke gamle i det miljøet. Det var tydelig at det burde være høyt under taket her.

Rett nedenfor kirken ligger Svalbard museum. En liten bygning på to etasjer. Det ser lite ut fra utsiden, men når man kommer inn blir man forbauset over hvor mye de presenterer. Vel vært et besøk.

Her er vi avbildet i museet
Bilde 1 Bilde 2

Turen fra museet og over elva tilbake til sentrum kan bli kald. Skjerfet måtte trekkes godt rundt ansiktet, for her kjente vi at vinden fikk godt tak.

Handlerunden.

Det man kan kalle sentrum er en samling med butikker, kaffeer og hoteller. Ja det er faktisk flere overnattingssteder i byen. Mye turister om sommeren.
Her finner man ikke glorete butikker med mye unødvendig i. Samvirkelaget er en butikk som man umulig kan finne maken til på fastlandet. Da må man til utlandet for å finne noe lignende. Toll og "skattefrihet" gjør sitt til at noe er annerledes, veldig annerledes.
Stabler av kartonger med sigaretter hvor kartongprisen ligger på 110,- vitner om at vi er et sted hvor norsk avgiftsuvesen ikke har mye å si. Helflaske vodka til 80,- er vel heller ikke hverdagskost.
Rebekka, dattera mi fant mye bra i parfymeavdelingen, den var visst ikke dårlig.
I en butikk ved siden av solgte de også isbjørnskinn. De var kanadiske da det ikke er tillatt med jakt på Svalbard. Sist sommer hadde det vært et ektepar fra England der som skulle ha en skinn til å ha foran peisen hjemme. Kona og mannen hadde ikke blitt enige om hvem de likte best så det endte med at mannen kjøpte begge to. De kostet kun 20.000 stk!!

Skinnet var pent,men prisen var altfor pen for meg. Vi fikk lov til å ta på et, dårlig gjort synes jeg. Kunstfiber på Svinesund blir liksom ikke helt det samme.

Huset.

Alle som en gang har vært på Svalbard har hørt om dette stedet. Det kalles huset og ferdig med det. Det har blitt en institusjon langt utenfor øyas grenser.
Her finner du pub, kafé og gourmet-restaurant, alt under samme tak. Vinkjelleren bestod av ca 17000 (sytten tusen!!) flasker. Kelneren må være utstyrt med datahjerne for å holde orden der.
Kvelden her ble en opplevelse. Lørdag kveld hadde vi bestilt bord og møtte opp og glade og forventningsfulle. Vi ble ikke skuffet. Maten i restauranten var av første klasse, uten tvil. Igjen et prisnivå som får en norsk veikro til å virke ekslusiv.

Etter at måltidet var satt til livs måtte stedets pub besøkes. Dette er stedet hvor befolkningen går eller kommer, avhengig av hvordan man ser det. Først ute på lørdagsnatta begynte folk å dukke opp. Her var det ingen som hadde det travelt med å gå ut. Vi hadde vært oppe hele dagen og begynte vel å føle en viss lengsel etter horisontalen. Ved 02:00 bestemte vi oss for å gå og da var det at vi møtte hele horder med folk som kom opp fra byen. En av dem lurte på, i lettere animert tilstand, om når jeg hadde "sluppet" ut siden jeg ville gå hjem på denne tiden av døgnet. Det var jo nå det startet! Jeg måtte minst jobbe i gruve 4, som kunne finne på noe så dumt. Det ble stor latter av dette utsagnet. Jeg fikk aldri noen forklaring på hva som var spesielt med gruve 4.

Taxituren

Søndag våknet opp og vi med den. Idag skulle vi ut på tur. Det er noen få mil med veier her oppe og noen leibil hadde vi ikke. Kvelden før hadde vi fått vite at taxiene kjørte sightseeing. Vi bestilte minibuss til 11:00 og den kom presis. Sjåføren var hyggelig og hadde mange år på baken som gruvearbeider før han hadde begynt å kjøre taxi. Vi ble fraktet rundt med god og inspirerende guiding. Han kjørte oss opp til gruve 7 og på veien fikk vi en innføring i Svalbards historie og små anekdoter om stedene vi passerte. En slik tur anbefales!

Hjemtur/nedtur

Søndag kveld kom og det gikk mot slutten av oppholdet vårt. Flyet skulle gå ved 05:00 om morgenen, merkelig tidspunkt igjen. Det ble ikke til at vi la oss for å sove, vi pakket og slang oss overende på sofaer og gulv. Vi bodde i en hybelleilighet på "Reitgjerdet". Blokka vi bodde het så på folkemunne.

Turen tilbake til Norge gikk greit, men det er en nedtur å komme tilbake til fastlandet etter et opphold 78 grader Nord.

På Fornebu måtte jeg si adjø til familie og venner og ta neste fly videre. Jobben kallet, denne dagen til Stavanger. Det ble mange flyturer den uka. Senere samme uka ble det enda en lang flytur, den tok 15 timer totalt. Da jeg gikk av flyet slo varmen i mot meg og jeg kjente at sola varmet. Noen annet enn Svalbard med - 20. Flyplassen het McCarran International og lå i Las Vegas.
Comdex 97 hadde begynt.