Lørdag morgen 20 juli satt vi kursen sydover. Kvelden før hadde vi vært i bryllup til våre venner Karin og Tor Bjarne. Nå skulle vi reise sammen på kombinert ferie og bryllupsreise. Turen gikk til Danmark, ett av våre favorittsteder. Vi har feriert en del sammen gjennom årene og det har blitt mange fine turer, blant annet til Danmark, Svalbard og Island.
Denne gangen hadde vi leid hytte på Møn ca 13 mil syd for København.

Turen nedover gikk fint og vi kom greit frem til servicesenteret hvor vi skulle hente nøkkelen. Å finne hytta skulle være en lek, kartet var greit og oversiktlig, men den gang ei. Vi kjørte rett på veien hvor hytta skulle ligge, men var den der, nei. Nummeret fantes ikke. Vi spurte fastboende, men de ante heller ikke hvor det nummeret i veien var. Etter mye om og men fant vi hytta. Det viste seg at veien startet lenge før skiltet og kartet indikerte at den skulle begynne. Så ved å kjøre noe tilbake fant vi hytta. Det var deilig å komme seg ut av bilen etter mange timer. Vi bar inn all bagasjen og maten kom på bordet. Du verden hvor deilig det er å ha ferie, bare sitte der og ikke gjøre noe.
Den første dagen blir man sliten av slikt, men så går det langsomt over og man bare nyter. Her ser vi et eksempel på en som nyter.



Første kvelden kom og vi måtte gå tur. Det var deilig på stranda, frisk sjøluft og en nydelig solnedgang. Vi gikk en lang tur og riktig nøt å ha ferie. Været var vel ikke det beste, men hva gjør vel det?



Søndag morgen våknet vi til strålende sol og fuglekvitter. Vi spratt opp, det er jo ferie og man må få det meste ut av dagen. Etter frokost gikk turen til stranda. Dette var den eneste gangen vi fikk badet for været skulle bli værre.

Vi hadde det deilig på Møn og koste oss i hytta. Superbrugsen som lå like i nærheten bugnet av varer og det var bare å velge. Litt rart at all den deilige maten vi så i disken skal være så farlig å spise. Det er jo bare i Norge man får kjøpt sunn mat, ihvertfall refereres det ofte slik i avisene fra forskjellige organisasjoner. Vi handlet og koste oss med grillmat og god drikke. Ferie er herlig.
Ferie for oss er å oppleve nye ting, byen Stege lå like i nærheten og den måtte utforskes.

Her sitter vi på torget i Stege og spiser.. ja du gjettet riktig, rød pølse. Det er jo så skadelig med slik rødfarge så det bare måtte vi ha. Dessuten så får vi jo nesten tre pølser for det vi må gi for 1 hjemme. Hver tirsdag i juli måned er det marked i Stege og da stenges hovedgaten gjennom byen. Det var mye liv å røre. Det forunderlige var at nesten alle selger antikviteter. Jeg har ikke peiling, og må innrømme at det meste så ut som ren dritt. Jeg ville aldri ha hatt det innafor mine dører. Du verden hvor feil jeg kan ta uten å vite det, men jeg får håpe at jeg ikke gikk glipp av de helt store kjøpene som kunne ha gjort meg enda mer lykkelig.

All slik vindushandling gjør oss slitne og her venter gjengen på kaffe og kake. Vi hadde bestilt jordbærkake. De var deilige, akkurat slik som danske kaker vanligvis er.


Møns klint 1

Vi måtte jo prøve å dra til Møns klint en dag og mandag formiddag la vi trøstig i vei. Det var bare noen få kilometer å kjøre. Været så ikke helt bra ut, men vi tok sjansen på å vandre ned til stranda. Nå er det slik at det er bratt ned mot stranda og det er langt, meget langt. De har bygget trapper til å gå i, men problemet er antall trinn - nesten 500. Vi la trøstig i vei og da åpnet himmelen seg. Vi hadde jo ikke bestilt slikt vær og var heller ikke utrustet for en picnic i slikt vær. Etter ca 100 trinn innså vi at det var bare å snu. Folk kom oppover i full fart ganske våte. Det var en hel strøm av mennesker som flyktet fra et eller annet der nede, vann likte de ikke. Midt i denne forvillede hopen er det et menneske som skiller seg ut. Der kommer det en japaner gående oppover stille og rolig. Han var kledd i dress, hvit skjorte, slips og blanke sko. I hånden hadde han en dokumentkoffert og om halsen hang det et kamera. Hva gjorde han i dette mylderet? Hans sinnsro i forhold til de andre var bemerkelsesverdig. Vi snudde og gikk til bilen. Man blir satt ut av slikt.

Det var deilig å komme hjem til hytta etter en bløt tur. Regnet kom ikke pent og pyntelig, men i bøtter og spann. Bilen ble i hvertfall ganske grundig vasket.
Dansk helsevesen - en fabelhistorie?

Dagene gikk og ferien ség innover oss. Roen la seg over oss og vi nøt. Dessverre ble Tor nødt til å oppsøke lege pga et vondt øye. Det ble litt av en opplevelse. Vi dro inn til Stege på tirsdag morgen og oppsøkte sykehuset. Mottagelsen var bra. Rett inn og full undersøkelse, men nei legene turde ikke gjøre noe med dette. Her måtte det spesialist til. Jeg er ikke helt sikker på hva som fløy gjennom tankene i det øyeblikket. Man vet jo hvordan det er å bo i verdens flotteste land hvor helsevesenet er topp og hva ville vi oppleve her, finnes det leger eller har de bare slaktere? Hvor lang ventetid vil det være på en spesialist i dette landet, kanskje de ikke har spesialister?
Legen som undersøkte øyet ringte rundt og fikk tak i en spesialist i nabobyen 3 mil unna. Han utstyrte oss med kart og gode lykkeønskninger. Vi spurte så hva dette kostet og da tittet de glade dansker rart på oss. Koste? Det er gratis. Dere betaler jo syketrygd i Norge. Nordmenn har også krav på gratis lege i Danmark, sa de og smilte da vi gikk.
Øyenlegen fant vi greit og venterommet ble inntatt. Her var det trafikk. En hyggelig dame tittet på oss og lurte på om vi var de som kom fra sykehuset i Stege. Jo da, det er oss. Bare sitt og vent så skal vi se på dere. Vi slo oss til og begynte den lange ventingen som kjennetegner slike kontorer. Jeg har f.eks. aldri forstått hvordan en lege kan greie å bli forsinket allerede når man får time 08:00 om morgenen. Utover dagen blir det bare værre og tristessen øker når man sitter på slike kontorer. Det er vel kanskje det man kaller god kundebehandling. Man er utslått når man kommer inn til legen og godtar den "komplette" undersøkelse i løpet av de fem minuttene man får til rådighet.
Mens jeg satt der og ergret meg over ventetider på legekontorer ble jeg revet ut av dagdrømmen da damen ropte opp Tor. Din tur sa hun og smilte bredt. Avgårde bar det. Full registrering og undersøkelse av øyet. Dette var en forundersøkelse før han ble sendt inn til legen.
Vel en halv time etter at vi kom til kontoret var alt over. Vi stod atter ved skranken hos kontordama og Tor var utstyrt med resept på øyedråper og salve. Igjen et forsiktig spørsmål idet Tor lirket opp lommeboka, hva koster dette? Igjen et deilig dansk smil. Dette er gratis! Ja, men vi er jo hos spesialist prøvde vi forsiktig og lurte på om hun ikke hadde forstått spørsmålet vårt. Nei, syketrygden dekker dette og som norsk statsborger er også spesialistbehandling gratis for deg i Danmark, sa hun og smilte. Man bukker og takker og skynder seg ut før danske myndigheter bestemmer seg for å gjøre om reglene for dekning av spesialisthonorarer for nordmenn. Det er i slike øyeblikk man skjønner at propagandaen i eget land er ganske farget av et eller annet. Politikertåke? En slik opplevelse styrker troen på at et finnes et liv utenfor Norges grenser, bare vi tør å oppsøke det. Noe må jo være farlig der ute for nordmenn forlanger å få makrell i tomat i butikkene i syden. Man må heller ikke glemme fiskeboller. Nei slik mat kan man ikke gå glipp av, trygt og sunt.

Her nyter Tor enda en helsefarlig rød pølse etter undersøkelsen hos spesialisten i Vordingborg.





København

København er en by man blir glad i. Vi hadde ingen plan for besøket, det var bare en bytur. Kaffen ble inntatt på rådhusplassen. Koselig å sitte der og se på all stresset omkring seg. Vi ble sultne etterhvert og visste hvor vi skulle spise. På veien dit så vi plutselig et tilbud fra en indisk restaurant og gikk dit istedet. Vi angret ikke på det. Spis så mye du orker for 49 kroner. Middag for fire med drikke gikk på firehundre kroner inkl. bra driks. Ikke værst. Problemet med det hele var hvor mette vi ble.
Etter en deilig dag i byen satt vi kursen hjemover til hytta igjen. I dette landet er det noe rart med veiene, de er brede og flotte og trafikken flyter. Flere filer i hver retning. Jeg lurer på om norske politikere kanskje kunne dra på utflukt hit for å titte på veibygging, det er vel ikke nødvendig å dra til andre siden av jordkloden hver gang man skal studere noe?
Møns Klint 2

Torsdag skulle det skje. Møns klint skulle overvinnes. Det var vær uten regn så alt lå til rette for en vellykket picnic. Først var det provianteringen og som andre ekspedisjoner gjorde vi grundig forarbeid eller skal vi si fotarbeid her. Rett på superbrugsen hvor vi sprang opp og ned langs reolene. Resultatet ble fire strutselår, brød og sånn drikke på høye mørke flasker man ikke skal snakke om i Norge. Her står de rett på hylla i en vanlig butikk. Hva galt har vi som innbyggere i "verdens beste" land gjordt? De hadde også slik dansk drikke som smaker best hver gang... Vel utrustet dro vi til klinten og ble møtt av en mengde mennesker på tur, den lille folkevandringen var et faktum. En endeløs strøm av mennesker gikk opp og ned trappen. Jeg lurer på hva maurene hadde sagt om de kunne se oss fra sin vinkel. Hvorfor går de kjempene der oppe i en slik endeløs strøm?

Her legger vi lystig i vei langs stranda etter å ha gått ned 500 trappetrinn. Var det noen som snakket om mosjon og trappegåing? Vi visste enda ikke hva vi hadde i vente en kilometer lengere bort, der skulle vi opp igjen!
Det var litt av en opplevelse å gå der på stranda. Havet på den ene siden og klippen på den andre. Det var en del som holdt et nervøst øye med klippen som ruvet over oss. Flere steder stod det skilt om rasfare og vi gikk der på eget ansvar. Raste det ut her så nyttet det ikke å grave frem noen. Det ble tid for lunsj og vår medbrakte niste skulle frem. Hvorfor smaker alltid mat så bra ute i friluft? Kanskje en vanlig frokost også hadde gjort det om vi hadde tatt den med ut på trappa på morgenen i stedet for å sitte på kjøkkenet? En skål med havregrynsgrøt i eksosskyen fra passerende biler hadde sikkert vært godt. I alle fall ble det strutselår, kalde sådanne, god drikke og ferske bakervarer. Hva mer kan man ønske seg på en strand i Danmark? Kanskje litt sol?
Hvor lenge var Adam i paradis? Alt for kort og det syntes vi også da vi begynte på turen oppover. Lunsjen satt godt i, vi kan i allefall skylde på det når det ble tungt å flytte kroppen oppover 500 nye trinn. Er det lov å bygge slike bratte trapper, det må vel finnes en lov mot slikt? I dag skal vi jo ikke bli slitne, hvor var heisen? Halveis oppe sa kjærringa (pent utrykk for kone) at dette skulle hun aldri gjøre om igjen. Akkurat da kom en ung og uforskammet rask mann springende forbi og nikket. Jo, noen er i form, men ikke jeg. Bare for å slå det fast, han løp oppover, ikke nedover! Sukk.

Her er det to spreke damer som fulgte etter Tor og meg i trappa. Av og til er det deilig å bli forfulgt. Vi stod jo der med tunga hengende ut av munnen, lurer på grunnen til det. Var det for damene? Mannfolk kan av og til se veldig fårete ut og vi gikk nok inn i den kategorien der og da.
Siden ferien er over og jeg skriver dette så kom vi jo frem. Toppen ble nådd. Akkurat da kom jeg i hu en gammel stiloppgave som lød slik: Hva ville du ønske hvis du stod ved foten av et høyt fjell? At jeg var på toppen! skrev studenten og leverte det som besvarelse. Vi ønsket det samme hele veien opp.
Vel oppe og etterhvert som pusten kom tilbake og pumpa kom ned i takt, kunne vi også nyte skjønnheten i naturen. Det var eller hadde vært en flott tur og allerede på vei tilbake til bilen ble det bestemt at dette måtte gjøres om igjen. Er det noen som sier at mennesker er vinglete og lite prinsippfaste?
Liselund slott

Etter Møns Klint gikk turen til Liselund Slott. Vi hadde lest om stedet og skjønte at dette måtte være en perle. Det var det! Slottet er det eneste i Danmark som har stråtak. Parkanlegget er meget velholdt og det var en nytelse å gå rundt der. Her kunne man sitte ned og riktig nyte naturen.


Her ser du slottet fra utedoene. De hadde en meget avansert treseter utedass der med stråtak. Hele eiendommen var meget velholdt. Anbefales absolutt hvis du skal en tur til Møn.



Alt har en ende, også ferier. Vi avsluttet hele Danmarksturen med en kjempekveld i Tivoli. Gruppa Savage Rose holdt konsert. Da den rundet av noe over midnatt satt vi turen mot Norge. Vel fornøyde og trette. Det er alltid litt vemodig når man setter kursen hjemover, men samtidig føles det riktig. Man skal i havn. Det er bare et år til neste sommerferie, da blir det Narrowboat ferie i England...






Ferietur til Danmark og Møns Klint