Mandag morgen tok vi det med ro og her ser du Stine som kommer rett fra "frisøren". Verandaen lå i skygge og temperaturen på morgenen var helt topp. Koppene inneholder kun pulverkaffe, men selv det kan få en stakkar til å våkne her nede, i alle fall når klokka er 10 på formiddagen. Vi er fortsatt trøtte etter helga og en lang reise, men nå begynner den første ferieuka og det er viktig å komme i gang. Naboene i det andre rommet er ikke helt våkne enda, men de dukker nok snart opp.
Etter frokost dro vi ned på stranda og der var det store deilige dønninger som slo innover land. Her er det Karin som har tatt med seg madrassen ut i og bare venter på den neste surfebølga.
Her kom den og Stine og Karin fikk seg en skikkelig skumsprøyt i det den passerte over de.

Etterhvert ble det behov for lunsj og vi ruslet opp på tavernaen ved hotellet for å få oss en matbit. Det er deilig å sette seg ned på en slik restaurant uten dundrende musikk og festegal ungdom. Her er det virkelig passe for "gamlinger" som oss. Servicen var upåklagelig og fikk oss en deilig rett med salater og annet som hører til.
Club Greec og RCI

I det lunsjen var over og vi satt turen mot stranda ble vi "shanghaiet" av to ungdommer, Pernilla og Thomas. De rekruterte mennesker til RCI, et reiseselskap som spesialiserte seg på fine reiser osv, bla, bla, bla. Det var Club Greec som arrangerte det hele her på Kreta. Vi fikk hvert vårt skrapelodd og det ble en palme på hver, altså en T-skjorte i gave, men Stine fikk hele tre palmer og da var dagen reddet for Pernilla sa hun. Vi fikk bli med over på hotellet tvers over gaten og skulle få være med på en salgsdemo av deres konsept. Alt virket flott og elegant, men en liten hake er det jo alltid. Dette var ren timeshare virksomhet. Ved å kjøpe en pakke på fem uker så kunne vi ferie hvor vi ville på deres hoteller, men vi måtte koste reisen selv. Alt så veldig besnærende ut og da vi fikk vite prisen skjønte vi at dette ikke var noe for oss. Kr. 41.000,- skulle det koste og det var jo så mye billigere enn Apollo som vi reiste med. Det lyder billig at de tre neste års ferieturer til utlandet ikke skal koste mer enn 41.000,-, men man skal jo reise pengene der og da. Du får ikke betenkningstid og må svare med det samme. Turen rundt var lagt opp for å hause opp mennesker så de virkelig skal bli slått av hvor stort og flott dette er og så setter de inn støtet til slutt. Skal du ha det nå, ja/nei, vil du være en av de som har litt luksus på ferien osv. Dessverre for de så traff de på noen denne gangen som sa nei og de ble ganske snurt over det. Det morsomste med hele saken var likevel at Stine vant en ukes sydenferie med de. Det var trekning på kortet med de tre palmene og resultatet ble en tur. Jeg mistenker allikevel det også for å være noen mygel. Det var tre gevinster man kunne få, radio, videokamera og en ukes ferietur. Det var nok aller billigst for de å gi bort turen. Vi må selv koste reise frem til hotellet vi velger og det er et bookinggebyr på ca 450,- NOK pr. person. Det ender opp med å bli en dyr ferie.

Etter nesten to timer med en rundtur i deres hotell så var vi tilbake på gata og dro ned på stranda igjen. Det var deilig å være ute derfra. Alt var flott og bra, men det ble litt for flott. Ferie er tross alt ikke å bade i luksus, man skal føle seg som et menneske som kan slappe av. På ferie liker jeg å tusle rundt i badetøy eller kortbukser. Dette hotellet hadde et klientell som ihvertfall forsøkte å gi intrykk av at de var "fine". Pent antrekk brukte de og tennis og golf var de helt store samtaleemnene forstod jeg. Da trives jeg utrolig mye bedre på et vanlig feriehotell hvor jeg slipper å skifte til pent antrekk for å spise mine måltider.

På Akti Hara hvor vi nå bor har vi et eget lite kjøkken og kan lage vår egen mat. Verandaen er koselig, selv om sola skinner og prøver å gjennomsteke alt som beveger seg der ute. Når kvelden kommer er temperaturen der grei, men akkurat nå er den ingenting for meg.
MANDAG 28